|
Innledning: Hva er det gyldne
snitt?
To forklaringer fra nettet kan vise oss hva det gyldne
snitt er.
Den
første forklaringen er hentet fra rauset.no:
Det gyldne snitt
Her må vi gjøre et lite sidesprang og forklare det
gyldne snitt, et størrelsesforhold som har spilt en
viktig rolle i formgiving ned gjennom tidene, og som var
kjent og benyttet allerede i oldtiden.
Ved konstruksjon kan en linje høydeles, dvs. deles i et
forhold som svarer til radien og siden i en regulær
innskrevet tikant. Den største kalles major og den
minste minor. Dette kan kanskje virke komplisert, men
vi kan også uttrukke det svært enkelt ved å vise til en
vanlig Nitedals fyrstikkeske, der forholdet mellom lengde og
bredde tilsvarer major og minor.
Konstruksjonen er meget enkel. Se fig. 81. I en
rettvinklet trekant hvor den ene kateten er dobbelt så lang
som den andre, føres den ene kateten over på hypotenusen, og
forskjellen mellom den lille kateten og hypotenusen føres
til slutt over på den store kateten - som da er delt i major
og minor.
Matematisk kan forholdet uttrykkes slik: (major +
minor) : major = major : minor. Eller: major : minor
= minor : (major - minor).
Det gyldne snitt har vært betraktet som et harmonisk
forhold, et forhold som er godt å se på, og hvor den lille
og den store synes å trenge hverandre for å gå sammen til en
helhet.
|
Teksten over er hentet fra Øyvind Rausets
Bilderom II,
kapittel 9: ( rauset.no/billedrom/Rom2c.html
) |
Den
andre er hentet fra Høgskolen i Stavanger, avdeling
for lærer- og tolkutdanning:
|
Hva er Det gylne snitt?
Det gylne snitt bygger på en "harmonisk" deling
av et linjestykke. Snittet deler linjestykket slik
at forholdet mellom den lengste og den korteste
delen er like stort som forholdet mellom hele
linjestykket og den lengste delen av det. Det gylne
snitt er allerede omtalt i Euklids (330-275 f. Kr.)
Elementer,
bok VI (definisjon 3):
"A
straight line is said to have been cut in extreme
and mean ratio when, as the whole line is to the
greater segment, so is the greater to the less."
Matematisk kan dette uttrykkes slik: Hvis et
linjestykke AC (se figuren under) er delt i et punkt
B slik at
sies B å dele AC i det gylne
snitt
 Dersom
vi setter linjestykket (a+b) lik 1 og den lengste
delen av det (a) lik x, blir den korteste delen (b)
lik 1 - x. Settes dette inn i likningen over, og
multipliseres begge sider med x(1-x), får vi
følgende annengradslikning:
Løser vi denne likningen og ser bort den negativ
løsning, får vi:
x = (-1 + )/2
Det gir for det gylne snitt: (a+b)/a = 1/x = ( 1 +)/2
= 1,618034...
Tar vi det inverse av dette tallet får vi:
0,618034... Merk at alle desimalene her er de samme |
|
Hentet fra
Høgskolen i Stavanger,
det gyldne snitt. |
|
Steinar Thorvaldsens: Geometri og det gyldne
snitt, er en utmerket artikkel om emnet fra Høgskolen i
Tromsø (afl.hitos.no/mahist/geometri/index.html
), og Høgskolen i Stavangers tekst om det gyldne snitt, er
delvis bygget på og hentet fra denne artikkelen. |
Når man leser disse artiklene og de nevnt i
oppgaveteksten, får man et nokså godt inntrykk av hva det
gyldne snitt er.
Det gyldne snitt er et anbefalt forhold mellom
størrelser, som i antikken ble regnet for å bidra til å
gjøre ting vakre og velproporsjonerte. Det er et
komposisjonsprinsipp også naturen selv benytter i ulike
sammenhenger.
Det gyldne snitt har vært og er fortsatt i bruk til
komposisjon innen et vidt spekter av områder, fra arkitektur
til det vi driver med her, Webdesign.
Hva med det gyldne snitt og
websider?
Når man lager nettsider kan man ta hensyn til det gyldne
snitt eller la være. Selv om det gyldne snitt er en
komposisjonsmetode, er det ikke den eneste som finnes.
Det er viktig å være klar over at det finnes
metoder fra kunst og kunsthistorie som kan anvendes innen
design av nettsider. Det at metodene er gamle, betyr ikke at
de ikke fortsatt er gyldige og kan brukes.
Hvis man velger å gjøre bruk av det gyldne snitt i design
av nettsider, er det lesernes synsfelt man må være spesielt
oppmerksom på.
Oftest vil de bruke skjermer som er inndelt slik at
bredden er større enn høyden. Det gyldne snitt gjør oss
oppmerksomme på at det som ligger utenfor sentrumsområdet
ikke oppfattes som like viktig som det som ligger i
sentrumsområdet.
Det vil si at informasjon som ligger langt til høre eller
venstre på nettsida oppfattes som mindre viktig enn ting
ligger sentralt på sida. Det er også slik at det som ligger
høyt oppe eller langt nede på nettsida ikke oppfattes som
like viktig som det som ligger i midten vertikalt.
I en oppgave ved universitetet i Bergen 2004 har en
student laget en blogg som blant annet er designet med
utgangspunkt i det gyldne snitt:
http://huminf.uib.no/huin105/2004/helge/arkiv/cat_uibgreier.html
Hvordan bør informasjonen
plasseres?
Det gyldne snitt kan brukes til å
"beregne" hvor vi skal plassere ulike typer informasjon
på ei nettside.
Et eksempel, når skjermbredden er 1000 pixler
Et eksempel kan være inndeling av en nettside i to vertikale
spalter (ved å bruke en tabell - eller rammer). La oss si
at skjermen til brukeren maksimalt viser 1024 ganger 768 pixler, og at det området av nettsida som er synlig for
leseren er (ca) 1000 ganger 500 pixler. (Diagonalen for den
synlige delen av skjermen vil da være 1118 pixler). Major
vil være 1118-500=618, minor blir 1000-618=384, og major :
minor blir tilnærmet lik 1,62.
Dette forteller oss at navigasjonsplatene til venstre bør ha en bredde på 384 pixler totalt, for denne skjermoppløsningen.
Ved andre skjermomppløsninger vil andre tall gjelde.
Det gyldne snitt i tabeller med prosent
La oss si at vi derfor bruker prosent når vi designer en
tabell for en nettside, og deler denne tabellen i to
vertikale kolonner. Da vil hele bredden være på 100%.
Hvis
vi bruker det tilnærmede tallet 1,62 som forholdet mellom
hele bredden og major (den plassen som skal inneholde artikkel-teksten), får vi at denne bredden skal være 100 % :
1,62 ≈ 61,72 % ≈ 62 %.
Høyre kolonne blir derfor 62%, mens venstre kolonne blir
100% - 62% = 38%.
En slik tabell er satt inn under:
Det gyldne snitt og designen av
dette nettstedet
I designen av dette nettstedet er det
tatt hensyn til det gyldne snitt som komposisjonsprinsipp.
Men dette har ikke vært enerådende.
Jeg har laget en tabell som holder på
innhold og navigasjonsrute. Denne er på totalt 760 pixler,
og har de fargene som den lille tabellen over viser.
Denne bredden er valgt fordi en slik
bredde passer inn i vinduet for en bruker med skjermbredde
800 pixler på alle nyere nettlesere (Internet Explorer,
NetScape, FireFox, Opera). De fleste brukere har i dag
skjermbredder på 800 pixler eller mer (Hvis vi ser bort fra
WebTV, mobiltelefoner og ulike gadgets).
Denne tabellen er delt i to kolonner,
der navigasjonsruta er 200 pixler bred, og innholds- eller
artikkelruta er 570 pixler bred. Den siste bredden er ikke
tilfeldig valgt. Artikkelen vil da se omtrent ut som i
skrift.
I følge Nielsens "Funksjonell
Webdesign", 2002, skal minst mulig plass på nettsida gå med
til navigasjon - helst under 20%. Navigasjonsplata til
venstre er nøyaktig 150 pixler bred. Dette utgjør
150/760*100%, eller med andre ord 19,7%.
En streng tolkning av det gyldne snitt
ville tilsagt at den tabell med bredde 760 pixler skulle
deles i to spalter på henholdsvis 290 og 470 pixler.
Men i dette tilfellet valgte jeg å
avvike fra det gyldne snitt for å oppnå et annet tilstrebet
mål men nettstedet: Tilnærmet wysiwyg i utskrift av
artiklene, mest mulig innhold og minst mulig navigasjon på
skjerm / sideflate.
Årsaken til at jeg ønsket å oppnå dette
siste er at dette nettstedet i stor grad inneholder
dokumentasjon. Dokumentasjonen tar form som artikler, og
artikler kan det jo hende noen ønsker å skrive ut, ikke bare
lese på skjermen.
Derfor mente jeg det ville være en
fordel for brukeren å se artikkelen på skjermen tilnærmet
likt det en utskrift ville gi.
Konklusjon
Det gyldne snitt er en gammel metode
for komposisjon av mange ulike ting, fra bygninger og
bildeflater til design av websider. En kan finne eksempler
på at naturen selv benytter prinsippet i oppbygginga til
plantedeler.
Det gyldne snitt kan benyttes til
komposisjon på websider, da er det særlig forholdet mellom
designdelene horisontalt man benytter det til. Ved bruk av
tabeller kan man bruke 38% til navigasjonsplata eller
andre designelementer, mens 62% da brukes som spaltebredde
på artikkel-delen av flata til nettsida. På den måten oppnår
man et klassisk og velformet oppsett for sida.
Selv om det gyldne snitt er gammelt og
hentet fra kunstverdenen, kan man ikke bare forkaste
prinsippet eller overse det, når man først kjenner til det.
Men det gyldne snitt er ikke det eneste designprinsipp som
gjelder, hverken for websider eller i komposisjon generelt.
Dette betyr at man bør vurdere om det
er formålstjenlig å bruke det gyldne snitt når man designer
sider, eller om prinsippet bør forkastes, i hvert enkelt
tilfelle. Det blir opp til designeren å avgjøre hva som er
mest passende.
Design er ikke bare et spørsmål om
estetikk, men også funksjonalitet. Når disse to veies opp
mot hverandre, får man det designet som blir best tilpasset
de behov man ønsker å dekke. En for sterk vektlegging av
bare en av disse faktorene vil kunne gi dårligere resultater
enn en mer balansert avveining.
|
