Del 4: Å skille innhold
og presentasjon
Tim Berners-Lee, mannen
som introduserte web for en hel verden, la vekt på den
semantiske modellen for presentasjon på web, ikke på
presentasjonen. For ham var innholdet, og ikke først og
fremst utseendet det viktige.
Dette gjorde at skrift ble kodet etter
overskrifter i nivåer <H1>, <H2> osv, i tillegg til
brødtekst. Med en slik modell kunne brukerens utstyr
bestemme hvordan overskrifter og brødtekst ble seende ut.
Men etter en tid snek den
presentasjonsbaserte kodingen seg inn, og de som skrev for
web fikk muligheten til mer nøyaktig å bestemme størrelse og
utseende på skrifta i sin ”presentasjon”. For eksempel
Garamond 18, fet, kursiv.
Svakheten med en slik ”WYSIWYG” modell
for web ble etter hvert klar, da det viste seg at brukere
har svært ulike plattformer, som vil vise denne skrifta
forskjellig. Hvordan vil en slik kodet skrift ta seg ut på
en maskin som mangler denne skrifttypen? Ikke som forventet
i alle fall.
Nielsen gjør seg derfor til talsmann
for Berners-Lees opprinnelige metode, med semantisk
tekstkoding. Her kommer stilark eller CSS inn i bildet. CSS
står for ’Cascading Style Sheets’, og disse kan enten legges
direkte inn i HTML-dokumentet eller kobles til
HTML-dokumentet fra egne stilark, lagret på server.
Nielsen belyser de ulike bruksmåtene
for CSS og hevder at et eller flere overordnede stilark kan
imøtekomme designerens behov for å presentere for ulike
plattformer.
Man bør heller bruke noen få
overordnede stilark enn en rekke stilark på lavere nivå,
fordi dette gir mer tid til arbeidet med innholdet i
nettsider, gjør design for ulike plattformer enklere (via
JavaScript eller annen teknologi kan man sjekke brukerens
skjermstørrelse, og bruke dette til å velge det korrekte
stilarket), og styrker enheten i nettstedets design – noe
som i seg selv er et pluss for brukerne.
Stilarkene omfatter ikke lenger bare
definisjon for skrifter, men for alle html-elementer;
bilder, skjemaer, tabeller osv., og i tillegg kan man
definere egne stiler. For eksempel en egen stil for en
ingress i en artikkel, ikke ulikt det man gjør i
tekstbehandlere.
Ut fra teksten leder jeg følgende
prinsipp som Nielsen mener man bør følge:
Bruk semantisk, ikke
presentasjonsbasert, koding av tekst og innholdselementer på
en nettside. Bruk standardskrifter og hold deg til 1 eller 2
skriftvisninger (basert på 3-4 ulike skrifttyper). Bruk
(helst) ikke punkter som angivelse av skriftstørrelse.
Bruk noen få overordnede stilark (CSS) for
hele nettstedet. Dette gir mulighet for enkel tilpasning til
ulike plattformer for visning, styrker nettstedets
enhetlighet, og dermed brukerens opplevelse av at nettstedet
/ nettsidene tilhører samme enhet.
Bruk av semantisk koding og eksterne
stilark gjør det mye enklere å vedlikeholde nettsteder og
gjør at man står bedre rustet til å utnytte framtidige
muligheter for optimalisert skjermvisning.
Lær å bruke taggene i HTML og koble disse
så til eksterne stilark
Det er all grunn til å merke seg
Nielsens rammetekst på side 43: ”Data varer evig”. Selv om
presentasjonsformen endrer seg, vil data som er lagret ha
evig verdi, fordi disse siden kan presenteres i andre
former. Velstrukturerte data varer evig. Presentasjonsformen
vil endre seg.
|